2024/03/17

Også for Asahi er Kono en politiker som er lett å bruke til å fremføre avisens synspunkter
Det følgende er hentet fra Rui Abirus artikkel «Asahi Shimbun og Yohei Kono er medskyldige», publisert i en særutgave av Seiron.
Som ventet fortsetter det nære forholdet, eller det som snarere bør kalles et samspill i det skjulte, mellom Asahi Shimbun og Yohei Kono, tidligere president i Representantenes hus, som før.
Jeg fikk dette inntrykket fordi Asahi Shimbuns morgenutgave 5. mars inneholdt et omfattende intervju med Kono, gjennomført av redaksjonskommentator Takashi Kokubun.
Temaet var «Den politiske reformens tilbakeslag», men som ventet besto innholdet fra begynnelse til slutt av Konos utilslørte selvskryt.
Kono roste tidligere statsminister Tomiichi Murayama fra Sosialistpartiet, som han selv hadde hjulpet frem til makten, med følgende ord.
«Murayama var et spesielt menneske med en sterk følelse av å ha et oppdrag. Det var flott at han ble statsminister i den situasjonen. Han utarbeidet uttalelsen ved 50-årsmarkeringen for krigens slutt, som dannet grunnlaget for regjeringens historieforståelse.»
Uttalelsen ved 50-årsmarkeringen for krigens slutt viser til «Statsminister Tomiichi Murayamas uttalelse», der han uttrykte en oppriktig unnskyldning for Japans kolonistyre og aggresjon.
Samtidig som uttalelsen tydelig gjenspeilte det ideologiske ståstedet til en statsminister fra Sosialistpartiets venstrefløy, var den også uklar, med utydelige subjekter i setningene.
I praksis har denne uttalelsen bundet japansk diplomati på hender og føtter og blitt brukt som et diplomatisk kort av Kina og Sør-Korea.
Den ble imidlertid overskrevet av statsminister Shinzo Abes tydelige budskap i «Uttalelsen ved 70-årsmarkeringen for krigens slutt», og man kan si at den nå nesten har mistet sin virkning.
Når Kono likevel fremhever Murayama-uttalelsen, er det fordi han betrakter den som sin egen fortjeneste.
I Asahi Shimbuns morgenutgave 29. juli 2009 uttalte Kono følgende.
«Murayama, Kono og Takemura (Masayoshi, leder for Det nye partiet Sakigake) gikk sammen om å utarbeide statsminister Tomiichi Murayamas uttalelse ved 50-årsmarkeringen for krigens slutt.»
Murayama og Kono hevdet stolt at denne uttalelsen hadde forbedret forholdet mellom Japan og Kina og mellom Japan og Sør-Korea, men virkeligheten var en helt annen.
Kina og Sør-Korea begynte å legge stadig sterkere press på Japan i historiske spørsmål med denne uttalelsen som grunnlag.
Et anakronistisk forsvar for å bevare grunnloven uendret
Tilbake til intervjuet: Kokubun fra Asahi Shimbun spurte: «Har de moderate, dueorienterte politikerne forsvunnet fra Det liberaldemokratiske partiet?», og Kono svarte med henvisning til statsminister Abe.
«Abe har alltid vært opptatt av grunnlovsendringer. Siden begynnelsen av Heisei-perioden har de fleste statsministrene fra Det liberaldemokratiske partiet ikke møtt misnøye innad i partiet selv om de ikke tok opp grunnlovsendringer. Det er ingen tvil om at det hele tiden har vært krefter i partiet som ønsker å endre grunnloven, men merkelig nok blir disse stemmene stadig sterkere når Abe tar til orde for grunnlovsendringer.»
Han synes å ville si at statsminister Abes støtte til grunnlovsendringer er noe fremmed i Det liberaldemokratiske partiets historie, og at tilhengerne av slike endringer har hatt liten innflytelse innad i partiet, men er det virkelig slik?
Helt siden stiftelsen i 1955 har Det liberaldemokratiske partiet fremhevet utarbeidelsen av en grunnlov på eget initiativ som «partiets oppdrag».
Det er snarere langt mer uvanlig at en så innbitt motstander av grunnlovsendringer som Kono tilhører Det liberaldemokratiske partiet og til og med har vært partileder.
Statsminister Abe forsøker å oppfylle partiets oppdrag, mens Kono, som har ignorert dette målet, fremstår som stolt.
Asahi, som med glede videreformidler ordene hans, er også latterlig og merkelig.
Det følgende er en fortsettelse av forrige kapittel.
I intervjuet presenterte Kono sitt anakronistiske syn på forsvarspolitikken slik.
«Det som bekymrer meg mest i de nåværende parlamentsdebattene, er den raske økningen i forsvarsbudsjettet. Med grunnlovens prinsipp om et rent defensivt forsvar har Japan nå fartøyer som ligner hangarskip, noe landet ikke tidligere har hatt. Det vi så vidt har klart å avverge gjennom disse 30 årene, kan bli et alvorlig problem for neste generasjon.»
Han ser overhodet ikke at sikkerhetssituasjonen rundt Japan nå er verre enn noen gang.
Kono, som også er en fremtredende representant for den Kina-vennlige fløyen, er ettergivende overfor Nord-Korea og ignorerer begge landenes raske militære opprustning.
Hva vil skje med situasjonen i Øst-Asia dersom man bare problematiserer Japans forsvarsutgifter?
Jeg kan ikke forstå det annerledes enn at han er fullstendig ubevisst om dette.
Selv Sør-Korea, som er alliert med USA, er dessuten helt upålitelig og forsøker nå å slutte seg til Kina og Nord-Korea.
Konos logikk er at verden vil være fredelig dersom Japan holder seg i ro.
Det samme gjelder grunnlovens fortale, men Kono tror kanskje på en slags «geosentrisk teori» der verden kretser rundt Japan.
Asahi Shimbun sprer slike umodne meninger som om de var tungtveiende ord fra en fremtredende veteranpolitiker med sunn fornuft.
Og Kono gleder seg over at synspunktene hans blir spredt.
Kono og Asahi Shimbun samarbeider så tett at de nærmest forstår hverandre uten ord, og de har et synergistisk forhold der de utfyller hverandre.
Ifølge en erfaren politisk journalist fra en annen avis leste Kono for øvrig Asahis lederartikler hver morgen i bilen som hentet ham.
Da han var leder for Det liberaldemokratiske partiet, siterte han dem i hilsener og taler.
Det er også velkjent at avdøde Yoshibumi Wakamiya, som var sjef for Asahis redaksjonelle kommentarer, var Konos rådgiver.
Også for Asahi er Kono en politiker som er lett å bruke til å fremføre avisens synspunkter.
Denne artikkelen fortsetter.