Dr. Toynbee lovpriste Japans endelige seier over den vestlige imperialismen … men det faktum at det japanske folket selv fornekter denne bragden, er en faktor som setter verden i fare.

10. januar 2022

Det følgende er hentet fra en artikkel av førsteamanuensis Jason Morgan ved Reitaku-universitetet, publisert i dagens Sankei Shimbun.

Den er viktig lesning, ikke bare for den japanske offentligheten, men for mennesker over hele verden.

Den to sider lange artikkelen i dagens Sankei Shimbun, som følger etter denne artikkelen, avslører tydelig at det japanske kommunistpartiet og det konstitusjonelle demokratiske partiet ikke er noe annet enn partier med en kolonisert mentalitet.

Kommunistpartiet var fra starten av et Komintern-satellittparti, og selv i dag er det et anti-japansk parti på linje med kommunismen.

Ankomsten av de «hvite skipene» og en krise i det japanske styresettet

En dag dukker det plutselig opp et skip under utenlandsk flagg utenfor kysten av den japanske øygruppen.

Lederen hevder at skipet har kommet for gjensidig fred og velstand.

Men den truende holdningen er umiskjennelig.

Er ikke det egentlige målet å etablere en ny orden i det vestlige Stillehavet, snarere enn gjensidig fred?

En etter en blir nasjonene rundt Japan klientstater av landet som eier dette skipet.

Likevel nøler den japanske regjeringen, bedøvet av flere tiår med fred, med å reagere.

Japans byråkrater skyver ansvaret fra seg i det uendelige, i troen på at det på en eller annen måte vil fungere å håndtere ting på samme måte som alltid.

Vil Japan komme tidsnok? Kan landet beskytte sin uavhengighet?

Angsten sprer seg. Fremtiden er usikker.

Når man leser dette, kan mange bli minnet om det historiske øyeblikket i 1853, da kommandør Perrys «svarte skip» ankom fra USA.

Men dette er ikke historie – det er en krise som utspiller seg akkurat nå.

Ikke den sene Edo-perioden, men en nasjonal krise i nåtid

I 2022 er de utenlandske fartøyene som truer Japan, kinesiske kystvaktskip som er tungt bevæpnet og opererer i henhold til den kinesiske kystvaktloven.

De opptrer under dekke av å være politimyndigheter, noe som har gitt dem kallenavnet «en andre marine».

Dette er «hvite skip», ikke svarte skip.

Det Kina bringer til Japan, er ikke fred eller velstand, men en ny orden i det vestlige Stillehavet – og i siste instans i hele verden.

I desember i fjor slo Sargis Sangari, en pensjonert oberstløytnant i den amerikanske hæren og personlig venn av meg, alarm om Japans nasjonale sikkerhet overfor lovgivere og embetsmenn i Tokyo.

Sangari er grunnlegger og administrerende direktør for en tenketank som fokuserer på Midtøsten.

Ifølge Sangari er dette en gjentakelse av 1853.

Kinas fremvekst er, på samme måte som USAs en gang var, en global game-changer.

Japans vanlige måte å gjøre ting på vil ikke være tilstrekkelig.

Han kom også med et annet viktig poeng som er verdt å ta med i betraktningen:

At USA i sin omgang med Japan utviser en form for «nykolonialisme».

Bekymring over en usunn avhengighet

Hva betyr «nykolonialisme» i denne sammenhengen?

Det antyder at USA har utvidet sin imperialistiske innflytelse over det japanske fastlandet etter at det japanske keiserriket ble avviklet etter andre verdenskrig.

Hvorfor gjør japanske politikere ingen anstrengelser for å forsvare sitt eget land?

Kanskje ligger roten til dette nykoloniale tankesettet.

Om bare tre år markerer vi 80-årsjubileet for etterkrigsregimet – en milepæl som neppe er verdt å feire.

Dessverre har USAs nykolonialisme blitt normalisert blant japanske politiske eliter.

Det er denne usunne avhengigheten Sangari advarer mot.

Før de konfronterer Kina, kan Japans politikere ikke engang få seg selv til å boikotte de såkalte «folkemord-OL» på diplomatisk vis.

Under dette nykoloniale systemet ser det ut til at Japan har gitt fra seg sin suverenitet – og kanskje til og med sin identitet som nasjon.

Man kan hevde at dette er et problem som USA har skapt, og at Japan derfor bare høster det de har sådd.

Men det har gått nesten 80 år siden krigen – Japan kan ikke lenger skylde på USA.

Det er nå Japans eget ansvar å frigjøre seg fra etterkrigsregimet.

Ville det japanske folket virkelig være likegyldig hvis nasjonen deres ble en del av Kina?

Det er forståelig at den kompliserte arven fra den moderne historien – som ligger i selve uttrykket «etterkrigsregime» – gjør at Japan nøler med å konfrontere Kina.

For å se klart må vi forstå den moderne historien riktig

En av historiens grusomme ironier er at Japan mistet sin egen selvstendighet for å beskytte andre asiatiske nasjoners suverenitet mot vestlig imperialisme.

Det er en dypt kompleks historie.

Men den moderne historien alene avgjør ikke Japans skjebne.

Krigen og etterkrigsregimet er ikke hele Japans historie.

I et lengre historisk perspektiv blir det klart at det er en helt unormal tilstand at Japan er under kontroll av et fremmed imperium.

For å unngå marerittet med det kinesiske kommunistpartiet

Den britiske historikeren Arnold Toynbee erkjente i sin A Study of History, skrevet mellom 1930- og 1950-tallet, det unike ved den japanske sivilisasjonen.

Også den amerikanske statsviteren Samuel Huntington understreket Japans sivilisatoriske egenart i sin bok The Clash of Civilizations fra 1996.

Japan er en stor sivilisasjon, rik på historisk uavhengighet og kulturell identitet – og tilhører ikke noe annet imperium.

Hvis denne historiske utviklingen endelig blir forstått på riktig måte, blir det åpenbart hva Japan må gjøre.

Japan må revidere den amerikanskpålagte grunnloven – et ID-kort for landets nykoloniale status – anerkjenne selvforsvarsstyrkene som et eget militærvesen i grunnloven, styrke sine kapasiteter og forberede seg fullt ut på enhver utfordring fra Kina.

Dr. Toynbee lovpriste Japans endelige seier over den vestlige imperialismen.

Men det faktum at japanerne selv nå benekter denne bragden, er i ferd med å bli en kilde til global fare.

For å knuse marerittet «den nye orden» som det kinesiske kommunistpartiet forsøker å påtvinge Japan og verden,

må Japan gjenvinne den uavhengigheten landet en gang mistet mens det forsøkte å beskytte andre asiatiske nasjoner mot vestlige imperier,

og endelig kvitte seg med sin status som USAs nykoloni.

Hvis ikke Japan gjør dette, vil neste generasjon ikke lenger kunne arve en nasjon som heter Japan.

Landet kan komme til å falle under det kinesiske kommunistpartiets kontroll.