Det er det amerikanske demokratiske partiet som ødelegger demokratiet.
Følgende er fra en tweet av Ryusho Kadota som jeg nettopp fant.
@KadotaRyusho
Det amerikanske folket er lamslått over etterforskningsresultatene som viser at Trump-kampanjens Russland-skandale var en falsk operasjon av demokratene.
Clinton-kampanjen innhentet informasjon ved å hacke seg inn på serverne på Trump Tower, leiligheten hans og Det hvite hus ovale kontor etter valget.
Det er nok en manipulasjon som rokker ved selve grunnlaget for demokrati.
Det er utenkelig.
Da jeg leste denne artikkelen tenkte jeg.
Det er det amerikanske demokratiske partiet som ødelegger demokratiet.
Og hjernen bak de forskjellige pseudo-moralisme-planene til Kina og Russland for å ødelegge demokratiet.
Det er ingen overdrivelse å si at det er en dårskap som består av dens “make-tro”.
Det er ingen overdrivelse å si at alle menneskene som fungerer som universitetsprofessorer enten er demokrater eller tilhengere av det amerikanske demokratiske partiet, selv om de har hjerner som bare er i stand til å ta inn den anti-japanske propagandaen til Kina og Sør-Korea, landene som fortsetter å pleie dem og nazistene som vokste opp med nazismen kalt anti-japansk utdanning.
De kan gjøre dette fordi hjernen deres ikke kan skille mellom land som Kina og Korea og land som Japan.
De gjør dette fordi hjernen deres ikke kan skille mellom land som Kina og Korea og land som Japan.
Holdningen til Det demokratiske partiet i USA til Japan, både før og etter krigen, er utilgivelig.
Denne artikkelen fortsetter.
Det er ingen “nazistiske forbrytelser” i japansk historie, ifølge tittelen
Det er et kapittel som jeg sendte ut 2015-03-12.
Følgende er fra Wikipedia.
Gebhard Hielscher
Gebhard Hielscher (1935-) er en tysk journalist. Han ble uteksaminert fra det juridiske fakultet ved Universitetet i Freiburg. Han er tidligere korrespondent for den sørtyske avisen Japan og for tiden professor ved Kanagawa University.
Pressestilling
Han har vært kritisk til Japans behandling av verden etter krigen.På Mao Asadas pressekonferanse i Foreign Correspondents’ Club (6. april 2007) spurte hun: “I ditt liv i USA, påpeker amerikanere noen gang at den japanske statsministeren sier ministeren ikke sannheten?
Kravet
51 år etter slutten av andre verdenskrig, holder den japanske regjeringen fortsatt fast ved posisjonen om at bilaterale traktater løser alle krav fra krigstiden og at individuell kompensasjon ikke er et problem. Denne hardnakkede avvisningen, basert på ikke annet enn formell juridisk teori , har så langt blokkert veien til forsoning mellom Japan og de tidligere krigførende.
Men selvfølgelig har dette avslaget ytterligere forsterket illusjonen om at mange japanere kan unnvike og unnvike konfrontasjon med den mørke siden av fortiden deres.” Bonn-regjeringen beviste allerede at dette (individuell kompensasjon) var mulig for 40 år siden med Federal Security fra 1965 Lov.
På den annen side hevdet Kanji Nishio at “Tysklands overlegenhet over Japan er felles for alle hans skrifter som sammenligner de to landene” og at “det er ingen ‘nazistiske forbrytelser’ i japansk historie. Det er ingen ‘nazistisk kriminalitet’ i Japans historie, og det er ingen grunn eller nødvendighet for Japan å unngå “statlige erstatninger” og unnslippe “individuell kompensasjon”.
Likevel, sier han, bærer japanerne «illusjonen om at deres avvisning av personlige erstatninger vil tillate dem å unngå konfrontasjon med den mørke siden av fortiden deres.
For en frekk ting av ham å si.
Jeg bryr meg ikke om hva folk i andre land sier. Likevel er det absolutt ingen grunn til at japanerne skal bli fortalt dette av tyskerne, som har engasjert seg i etnisk utryddelse, massedrap, menneskelig eksperimentering, sterilisering og eutanasi på en massiv skala.