Følgende er en artikkel av Taishi Sugiyama, forskningsdirektør ved Canon Institute for Global Studies, som dukket opp i dagens Sankei Shimbun, med tittelen “Ikke ofre nasjonen for avkarbonisering.
Klimaspørsmålet, avkarbonisering, etc., er en konspirasjon klekket ut av Kina med den kanadiske svindleren Maurice Strong og en bevegelse startet av Al Gore, som var medskyldig i den.
Det er århundrets løgn å bruke Kinas favorittbegrep, og han fortsetter å treffe spikeren på hodet i sin kritikk av denne løgnen og sliter med å rette opp den.
På dette området fortsetter han å være den sunneste stemmen i verden i dag.
Han har hjernen og intelligensen som passer en som studerte og ble uteksaminert fra University of Tokyo, et av Japans ledende universiteter.
Mens mange forrædere har uteksaminert fra Universitetet i Tokyo og gjør stor skade på landet, er hans kamp virkelig en nasjonal skatt, som definert av Saicho.
Hvis du ikke forstår den alarmerende tesen hans, må du slutte å kalle medlemmer av japansk kosthold, enten det er regjerende eller opposisjonelle, for statsmenn.
De burde kalle seg «politikere».
De bør returnere en stor mengde godtgjørelse og ulike privilegier de mottar som Diettmedlemmer umiddelbart fra folkets skatt.
Men olje- og gasselskaper i utviklede land har blitt presset til å dekarbonisere av miljøaktivister og offentlige finansinstitusjoner. Denne passasjen forteller oss at miljøaktivister og offentlige finansinstitusjoner forårsaker krisen i Ukraina og i forlengelsen av Taiwan.
Miljøaktivister og offentlige finansinstitusjoner kontrollert av pseudo-moralisme, begge Kinas bønder, skaper en alvorlig krise for menneskeheten og planeten.
Denne artikkelen fortsetter.
Vekten i teksten, bortsett fra overskriften, er min.
Ikke ofre staten for avkarbonisering.
Situasjonen er fortsatt spent, med Russlands president Vladimir Putin utplassert tropper langs grensen og sa at han aldri vil la Ukraina bli med i Den nordatlantiske traktatorganisasjonen (NATO).
USA og EU er klare til å motarbeide økonomiske sanksjoner. Bærebjelken i den russiske økonomien er eksport av olje og gass. Derfor, hvis eksporten står stille, vil det være et stort slag.
Ukraina er et offer for EU.
Men hvis gasstilførselen blir avbrutt, vil det faktisk ødelegge Europa. For eksempel leverer Russland rundt 40 % av Europas gassimport, hovedsakelig gjennom rørledninger.
Hva ville skje hvis dette ble lagt ned på grunn av økonomiske sanksjoner?
Det vil være mangel på fyringsbrensel i hele Europa. Midt på vinteren i Europa kan dette til og med bety mange dødsfall.
Kraftmangel ville også bli alvorlig, og det ville legge ned produksjonen. Det er et knusende slag for den korona-skadede økonomien.
EU kan ikke lenger leve ordentlig uten russisk gass.
Av denne grunn tester Russland farvannet for å se hvor langt EU vil gå i å innføre strenge økonomiske sanksjoner i en nødssituasjon.
Tysklands svakhet er spesielt iøynefallende.
Avkarbonisering og avhengighet av Russland
Hva er grunnen til at EU har blitt så avhengig av Russland?
EU var besatt av “klimakrise”-teorien og var ivrig etter å avkarbonisere. Som et resultat har kullkraftproduksjonen blitt redusert, og avhengigheten av gasskraftproduksjon har økt. EU har innført mye vindkraft, men når det ikke blåser, må det støttes opp av gasskraft.
Fra begynnelsen av 2021 og frem til sommeren var det mange dager med svak vind, noe som økte etterspørselen etter gass og fikk prisen til å skyte i været.
Siden det er rikelige gassreserver i Europa, burde den ikke ha vært avhengig av import selv om etterspørselen etter gass ville ha økt.
Imidlertid ble olje- og gasselskaper i utviklede land presset til å dekarbonisere av miljøaktivister og offentlige finansinstitusjoner.
Som et resultat stagnerte utviklingen av naturressurser, og de solgte også ut sine olje- og gassvirksomheter.
I tillegg forbød europeiske land effektivt skifergassutvinningsteknologi, som hadde revolusjonert det amerikanske gassmarkedet på grunn av forurensningsproblemer.
I motsetning til dette har USA blitt verdens største gassprodusent gjennom utvikling av skifergass, og gassprisene har blitt ekstremt lave.
I Europa er skifergassreservene faktisk like store som de i USA.
Hvis det hadde blitt utviklet som USA, ville det ikke vært avhengig av Russland i dag.
I tillegg bidro anti-atombevegelsen i Tyskland og andre land til den økende avhengigheten av gass.
Tyskland stengte tre atomkraftverk i desember 2021 da energikrisen ble tydelig.
Ytterligere tre atomkraftverk skal nå etter planen legges ned i 2022 for å fullføre utfasingen av atomkraft.
Som et resultat har Europa gått inn i denne vinteren med knappe gassreserver.
Tenk om prioriteringen av fornybar energi
Ser vi på sammensetningen av Ukraina-krisen, er Putin den største fordeleny av EUs avkarbonisering (og anti-atomkraft).
Hva med Japan da?
I likhet med Europa, setter Japans ekstreme avkarbonisering, prioritering av fornybar energi og stagnasjon av kjernekraft landets energisikkerhet og til og med dens nasjonale uavhengighet og sikkerhet i fare.
Hva bør gjøres? Det er mange punkter å diskutere, men jeg vil fokusere på tre.
For det første må vi fremskynde gjenstarten av kjernekraftverk. Det vil dempe de økonomiske konsekvensene av høye internasjonale LNG-priser (flytende naturgass).
Det vil også hjelpe EUs energikrise ved å lette den internasjonale mangelen og sende flere LNG-skip til EU. Den andre er plasseringen av kullkraftverk.
For det andre må vi tenke nytt om posisjonen til kullkraft. I Japans nåværende grunnleggende energiplan er kullkraft kun tildelt en elendig rolle.
Japan bør heve sin kraftproduksjonsprognose til 2030 og realisere stabile og rimelige kullinnkjøp på lang sikt.
For det tredje bør vi unngå avhengighet av Kina gjennom avkarbonisering. En avkarboniseringspolitikk er ikke dematerialisering; det er stikk motsatt. Spesielt bekymrende er elektriske kjøretøyer (EV).
Elbiler bruker kanskje ikke olje, men de krever store mengder mineralressurser for batteri- og motorproduksjon.
Kinesiske selskaper har en overveldende andel av produksjonen av neodym, sjeldne jordarter som trengs i store mengder for motorproduksjon, og kobolt, et råmateriale for batteriproduksjon.
Hvordan vil Japan og USA motvirke Kinas trusler mot naboland og regioner, som Taiwan?
Selvfølgelig er makt en måte, men det er ikke så lett å bruke.
Men hvis situasjonen er slik at hvis tilførselen av ressurser fra Kina stoppes, vil det ødelegge Japans industrier, så vil ikke sanksjoner være enkle å innføre.
Med andre ord, den samme dynamikken som er etablert mellom Russland, Tyskland og Ukraina når det gjelder gass vil også finnes mellom Kina, Japan og Taiwan når det gjelder sjeldne jordhauger.
Det samme gjelder Senkakus.
Japans nåværende energipolitikk med avkarbonisering styrker et diktatur og ødelegger demokratiet.
Japan bør avbryte sin politikk med å prioritere fornybar energi og snarest revurdere sin energipolitikk.