Følgende er fra seriespalten til Yoshiko Sakurai, som bringer den ukentlige Shincho utgitt 17. februar til en vellykket avslutning.
Denne artikkelen beviser også at hun er en nasjonal skatt, en suveren nasjonal skatt definert av Saicho.
Følgende fakta er nye for meg og resten av verden.
Dette faktum beviser også at min diskurs om at FN er en slurvet organisasjon er riktig.
Ukraina ga fra seg alle sine tidligere atomvåpen og overleverte dem til munnstykket, i tillit til at alle de faste medlemmene av FN lovet å ikke invadere Ukraina.
Men nå er ingen land villige til å gripe inn militært for å hjelpe Ukraina.
Så ukrainerne er bokstavelig talt desperate etter å kjempe på egenhånd.
Følgende punkter påpeker også at land som Kina og Russland bruker FN for sin propaganda.
Kina og Russland har hevdet at de er de sanne demokratiene og fremhevet deres FN-sentrerte.
De tror at de kan vinne hvis de involverer de svakere landene og overgår dem.
Russland støttet “ett Kina-politikken” og uttalte at “Taiwan er en del av Kina” og “Russland tillater ikke Taiwans uavhengighet.”
Russland motsetter seg den USA-Japan-ledede Indo-Stillehavsstrategien for å skape en lukket blokksirkel og har sterkt motsatt seg AUKUS.
Russland fordømte også Japans utslipp av tritiumvann i havet.
Det er en må-lese for det japanske folket og resten av verden.
Ukraina-krisen er ikke fremmed for deg.

11. februar anbefalte USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan at alle amerikanere som bor i Ukraina skulle evakuere landet innen 48 timer.
    Han sa at en russisk invasjon av Ukraina er mulig under vinter-OL i Beijing, som avsluttes 20. februar, og at invasjonen kan begynne med luftangrep og missilangrep som kan drepe sivile uansett nasjonalitet.
    Presidenten vil ikke risikere å sende amerikanske soldater inn i en krigssone for å redde folk som kunne ha dratt, men som ikke gjorde det, sa han.
    New York Times rapporterte at rundt 150 amerikanske tjenestemenn stasjonert for å trene ukrainske tropper trakk seg tilbake i løpet av helgen 12. og 13. mars, og at antallet chartrede og private jetfly som flyr ut fra flyplassen i Kiev med amerikanere om bord, var det høyeste på seks år.
    Det er tydelig at Biden-administrasjonen er fast bestemt på ikke å gripe inn militært i Ukraina, uansett situasjon.
    På dette bakteppet har den ukrainske presidenten Zelenskys bønn til Biden om å besøke den ukrainske hovedstaden, Kiev, i løpet av de neste to til tre dagene, og sa at det absolutt ville bidra til å lette spenningene, blitt kaldt kritisert for å klamre seg til urealistiske drømmer.
    En spesifikk øde siktlinje i vestlige land, jeg føler det som om det skjedde med meg.
    Mr. Kishida burde være den som innser at hans drøm om en atomfri verden og hans holdning om å stole på andre land for nasjonalt forsvar nå får USA til å se skremmende ut.
    USAs beslutning om ikke å gripe inn i Ukraina har satt tonen for Vestens politikk.
    Mange land, inkludert Storbritannia, Frankrike og Japan, følger USAs ledelse.
    Det er lite sannsynlig at økonomiske sanksjoner og andre taktikker vil være nok til å overvinne Russlands president Vladimir Putins militære invasjon. Likevel er prioriteringen nå å holde G7-landene samlet.
    Men Biden-administrasjonen har ikke vært i stand til å gjøre selv det.
    «Den nærmeste siden den kalde krigen».
    Et typisk eksempel på dette er Tyskland.
    Hensikten med Tysklands kansler Scholz sitt besøk i Ukraina og Russland 14.–15. november var å fastslå hvor Putins mål ligger.
    Hvordan vil Russland styre Ukraina etter at det tar Kiev?
    Hvis den tar de ressursrike østover, vil den også ta Vesten, som har færre ressurser og inneholder Tsjernobyl?
    Folkerepublikkene Donetsk og Lugansk på østsiden av grensen til Russland kontrolleres av pro-russiske innbyggere. Et hvilket som helst antall scenarier kan vurderes, for eksempel om de to republikkene bør gjøres uavhengige av om en pro-russisk regjering bør etableres i Kiev og bringes under russisk kontroll, ettersom Russland med suksess forsøkte i Kasakhstan. Mulighetene er endeløse.
    Scholz kan prøve å få Nord Stream 2, en gassrørledning som forbinder Russland og Tyskland, i drift.
    Tyskland, som er avhengig av Russland for 60 % av energibehovet, bør huske på at det kan ende opp med å bli en kjetter i G7 og handle i Russlands favør.
    Midt i kaoset var det rapporter i Nagatacho om at Russland kan starte en militær invasjon 16. mars.
    Om morgenen den 14. april holdt Mr. Kishida et møte i det nasjonale sikkerhetsrådet (NSC), men han antydet ikke sin politikk i Ukraina-spørsmålet.
    Begynner ikke Mr. Kishida å gå på avveie sammen med Mr. Biden?
    Utvikler ikke USAs store strategi seg nå i en svært ugunstig retning, langt fra dens opprinnelige mål om å konsentrere innsatsen om Kina, den største trusselen?
    Zbigniew Brzezinski, som fungerte som assistent for presidenten for nasjonale sikkerhetssaker i Carter-administrasjonen, advarte en gang om at KinaRussland bør ikke få lov til å danne en stor koalisjon og en stor koalisjon mellom Kina og Russland ville være den største trusselen mot USA.
    President Biden krøp ut av Afghanistan i slutten av august i fjor.
    Likevel ble hans strategiske intensjon om å trekke seg ut av Midtøsten og fokusere på Kina akseptert som riktig.
    Men nå, i stedet for å konsentrere seg om Kina, har USA brakt Kina og Russland nærmere hverandre.
    Hvis du ser på den felles uttalelsen etter toppmøtet mellom Kina og Russland som ble holdt i anledning OL i Beijing, er deres store koalisjonslinje klar.
    Kina og Russland hevdet at de var de sanne demokratiene og fremhevet deres FN-sentrerte.
    De tror at de kan vinne hvis de involverer de svakere landene og overgår dem.
    Russland støttet «ett-Kina-politikken» og erklærte at «Taiwan er en del av Kina» og «Russland tillater ikke Taiwans uavhengighet».
    Han motsatte seg den USA-Japan-ledede Indo-Stillehavsstrategien som “å bygge en lukket blokk” og motsatte seg heftig “AUKUS”.
    Russland smigret over at erkjennelsen av president Xi Jinpings “Community of Common Destiny” var viktig, og ga Japan skylden for utslipp av tritiert vann i havet.
    Han la til at de to landene er “den nærmeste alliansen siden den kalde krigen,” sa han.
    “Ikke en militær allianse er knapt en redning,” sa myndigheten.
    Den beste drikkeren i politikken
    Tadae Takubo, visepresident for Japan Institute for National Fundamentals og en ledende forsker i Nixon, påpekte.
    “Nå er tiden inne for å ta i bruk en omvendt Nixon-strategi,” sa han. Da Sovjetunionen var intens, skilte Nixon Kina fra Sovjetunionen og førte til at Sovjetunionen kollapset. Nå som Kina har blitt en gigant, må vi fokusere vår visdom på å trekke Russland vekk fra Kina. Det var målet til tidligere statsminister Abe og tidligere president Trump.”
    Forsøkene deres har falt fra veien, men det kan si at den store strategien de så for seg var den rette.
    Likevel, hva gjør statsminister Kishida med Ukraina-krisen?
    Mr. Kishida fungerte som utenriksminister i fire år og syv måneder under statsminister Shinzo Abe.
    Som en av de beste drikkerne i den politiske verden, må Mr. Kishida ha hatt mange muligheter til å drikke med Mr. Lavrov, den russiske utenriksministeren.
    Hvorfor kan han ikke benytte seg av dette personlige nettverket?
    I sin bok skriver Mr. Kishida: “Det finnes ingen bedre ekspert på diplomati og forsvar enn meg selv.
    Det samme gjelder utenriksminister Yoshimasa Hayashi, som sies å være en strålende mann. Så hvorfor bruker han ikke sitt strålende sinn til russisk diplomati?
    Lederne i UD beklager at de ikke har noen kontakter i Japan.
    Men hvis Japan ikke anstrenger seg for å løse krisen, er det ingen måte de kan be USA og europeiske land om å gi en hjelpende hånd når en lignende krise rammer Taiwan, Senkakus eller Okinawa.
    Anta at det oppfattes at Japan ikke handlet under Ukraina-krisen, som truer Europas livline. I så fall er det lite sannsynlig at det internasjonale samfunnet vil svare på en forespørsel om hjelp, da Taiwan-krisen er en beredskap for Japan.
    Ukraina ga fra seg alle atomvåpnene det en gang hadde og overleverte dem til Kuchia, og stolte på løftet fra alle de faste medlemmene av FNs råd om at de ikke ville invadere Ukraina.
    Men nå er ingen land villige til å gripe inn militært for å hjelpe Ukraina.
    Så ukrainerne er bokstavelig talt desperate etter å kjempe på egenhånd.
    Japan har derimot ikke revidert grunnloven. SDF er ikke engang en “nasjonal hær. Har folket i Japan vilje til å kjempe?
    Mr. Kishida tar kun til orde for de tre ikke-kjernefysiske prinsippene og reduksjon av kjernefysiske styrker.
    Det er tegn på at USA begynner å bli mistenksom overfor Mr. Kishida på grunn av hans urealisme.
    Med mindre Mr. Kishida og Mr. Hayashi tar tak i virkeligheten, vil de ikke beskytte Japan, enn si Taiwan.