2024-04-23
Vi har år etter år gitt FN enorme summer, bare overgått av USA, og likevel latt en slik person gjøre som han vil der, midt på lyse dagen!
Senterets representant, professor Hideaki Uemura ved Keisen Jogakuen-universitetet, understreket betydningen av guvernørens tale i FN og sa at dersom guvernør Onaga tok ordet i FNs menneskerettighetsråd, ville det bli oppfattet som et uttrykk for at innbyggerne i prefekturet samlet sto imot byggingen av den nye basen, og det ville legge press på både den japanske og den amerikanske regjeringen.
Bortsett fra dem som leser avisene på Okinawa, var det nok ingen som visste hvordan dette faktisk hang sammen, heller ikke jeg.
9. september 2015
Det følgende er hentet fra innledningen til den ti sider lange artikkelen som Satoru Nakamura, nevnt ovenfor, skrev i månedsbladet Seiron.
＊ Mine egne kommentarer er merket med stjerne.
Jeg har arbeidet med Okinawa-spørsmålet i rundt sju år, og nå har jeg beveget meg langt inn i Okinawas historie, et stort emne som ligger utenfor min bakgrunn, og som jeg knapt føler meg rustet til å ta for meg.
Kina og Sør-Korea fører en «historiekrig» mot Japan gjennom det jeg anser som historieforfalskning i spørsmål som «militære trøstekvinner», «Nanjing-massakren» og «tvangsbortføring».
Slik jeg ser det, er kampen om Okinawas historie likevel Japans største og viktigste historiekrig.
De to andre historiekrigene brukes som et kort for å frata japanerne stoltheten og hindre dem i å forsvare seg på egen hånd, mens propagandaen som forfalsker Okinawas historie, brukes som et kort for å splitte og tilintetgjøre det japanske folket.
Dette angår hele det japanske folket og utgjør dets største krise, men jeg er overbevist om at først når vi har tatt tilbake Okinawas historie og løst det dypt rotfestede Okinawa-spørsmålet, kan det japanske folket igjen tre frem som en sterk og samlet leder i verden.
Borgergrupper legger til rette for talen i FN
Lokalavisene på Okinawa meldte at guvernør Takeshi Onaga skulle delta på sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève i Sveits fra 14. september til 2. oktober og holde en tale om flyttingen til Henoko.
Flyttingen av flybasen Futenma til Henoko er et forsvars- og utenrikspolitisk spørsmål mellom Japan og USA.
At lederen for en lokal myndighet bringer et forsvars- og utenrikspolitisk spørsmål inn for FN, er utenkelig og burde heller ikke forekomme.
Likevel planlegger guvernør Onaga, uforståelig nok, å tale om flyttingen til Henoko for å stanse den.
Det er ikke prefekturadministrasjonen på Okinawa som aktivt arbeider for å få dette til.
Initiativet drives frem av frivillige organisasjoner med tilknytning til FN.
«Den 22. juli ble det klart at guvernør Takeshi Onaga ligger an til å få tale om byggingen av den nye basen i Henoko under sesjonen i FNs menneskerettighetsråd i Genève i Sveits fra 14. september til 2. oktober.
Guvernørens tale i FN er blitt forberedt av Shimagurumi Kaigi, et borgerinitiativ som arbeider for å stanse byggingen av den nye basen, få gjennomslag for kravene i Okinawas petisjon og stake ut en vei videre, med støtte fra flere frivillige organisasjoner med tilknytning til FN.
Ifølge Shimagurumi Kaigi er guvernørens program ennå ikke fastlagt, men det arbeides med sikte på at han skal kunne tale 21. eller 22. september, mens sesjonen pågår.
Etter at han ble valgt, har guvernør Onaga uttrykt ønske om å ta saken opp i FN, og dersom talen blir holdt, vil den trolig gi ham anledning til å rette den internasjonale offentlighetens oppmerksomhet mot behovet for å løse striden om den nye basen.
På forespørsel fra Shimagurumi Kaigi og andre har Senteret for borgerdiplomati, en frivillig organisasjon med særskilt konsultativ status i FN, sagt seg villig til å la guvernør Onaga bruke senterets taletid i menneskerettighetsrådet.
Det opplyses at frivillige organisasjoner med særskilt konsultativ status i FN jevnlig overlater sin taletid til andre, og at dette derfor lar seg gjøre.
Senterets representant, professor Hideaki Uemura ved Keisen Jogakuen-universitetet, understreket betydningen av guvernørens tale i FN og sa at dersom guvernør Onaga tok ordet i FNs menneskerettighetsråd, ville det bli oppfattet som et uttrykk for at innbyggerne i prefekturet samlet sto imot byggingen av den nye basen, og det ville legge press på både den japanske og den amerikanske regjeringen.
Som ledd i forberedelsene til guvernør Onagas tale i menneskerettighetsrådet har Shimagurumi Kaigi også samarbeidet med Den internasjonale bevegelsen mot diskriminering (IMADR), en annen frivillig organisasjon med tilknytning til FN.
Denne gangen skal IMADR stå for avtalene om tidspunktet med menneskerettighetsrådet, mens det ligger an til at Senteret for borgerdiplomati stiller sin taletid til disposisjon …» (Ryūkyū Shimpō, 23. juli, foto på side 250.)
[Resten er utelatt.]
＊ Bortsett fra dem som leser avisene på Okinawa, var det nok ingen som visste hvordan dette faktisk hang sammen, heller ikke jeg.
For første gang fikk jeg vite hva japanerne som var engasjert i arbeidet til FNs menneskerettighetskomité, faktisk holdt på med.
Jeg var rystet og kunne ikke ha vært mer opprørt.
Det er først og fremst mot Asahi, Mainichi og de andre avisene at dette sinnet bør rettes.
Dere har latt denne utrolige situasjonen fortsette så lenge at jeg ikke lenger kan kalle dere japanske nyhetsmedier.
Dere har tross alt levd av å skrive, så dere må ha kjent til disse menneskene og visst hva de drev med.
11. september 2015
Da jeg leste Satoru Nakamuras artikkel, fikk jeg for første gang vite hva japanerne som var engasjert i arbeidet til FNs menneskerettighetskomité, faktisk holdt på med.
Jeg var rystet og kunne ikke ha vært mer opprørt.
Det er først og fremst mot Asahi, Mainichi og de andre avisene at dette sinnet bør rettes.
Dere har latt denne utrolige situasjonen fortsette så lenge at jeg ikke lenger kan kalle dere japanske nyhetsmedier.
Vi andre bruker dagene på å tjene til livets opphold, mens dere har levd som journalister, som skribenter med oppgave å finne ut hvordan ting faktisk henger sammen, så dere må ha kjent til disse menneskene og virksomheten deres.
Likevel har dere unnlatt å fortelle det japanske folket om disse menneskene og hva de faktisk gjorde.
Det de har gjort, eller det de har hatt til hensikt å gjøre, er å skade Japans og japanernes anseelse i utlandet.
Og nettopp i FN, som Japan år etter år har gitt enorme økonomiske bidrag til, bare overgått av USA, har landet vårt latt mennesker som snakker ned sitt eget land, operere i det skjulte.
Noe dummere kan man knapt tenke seg.
Ingen andre land i verden er så dumme.
Med andre ord finnes det ingen steder i verden aviser så dumme som Asahi og Mainichi.
Skjønt man kunne vel nevne enkelte lederskribenter i The New York Times, ledende tyske aviser, sørkoreansk presse og Folkets Dagblad.
En mann som nesten ingen japanere kjente navnet på, hadde krenket Japans og japanernes ære og fortsatte å svekke landets anseelse i utlandet.
Her er navnet hans.
Senteret for borgerdiplomati, en frivillig organisasjon med særskilt konsultativ status i FN, mottok denne gangen en forespørsel fra Shimagurumi Kaigi og andre … senterets representant er professor Hideaki Uemura ved Keisen Jogakuen-universitetet … det var nok knapt noen i Japan som kjente til denne mannen, heller ikke jeg.
Nesten ingen japanere hadde nok hørt om universitetet heller.
Ut fra det denne mannen gjorde, tenkte jeg instinktivt at han ikke var en ekte japaner, men da jeg søkte på nettet, fant jeg at Hideaki Uemura var født i byen Kumamoto.
Det sto at han hadde fullført videre studier i økonomi ved Waseda-universitetet og på det tidspunktet var professor ved Keisen Jogakuen-universitetet og representant for Senteret for borgerdiplomati.
Han er jo av samme slag som Kang Sang-jung, som ifølge Wikipedia brukte navnet Tetsuo Nagano i Japan.
For en farse.
Vi har år etter år gitt FN enorme summer, bare overgått av USA, og likevel latt en slik person gjøre som han vil der, midt på lyse dagen!
Det er knapt tvil om at de spiller på lag med Kina og Sør-Korea.
I Kina ville de straks blitt dømt til døden for landsforræderi.
I Sør-Korea ville de blitt tvunget til å knele foran hele folket, sparket og slått, bombardert med rå egg og kalt landsforrædere, upatriotiske og det ene med det andre.
Mens vi andre var opptatt med å tjene til livets opphold, kunne en mann av samme slag som advokaten Totsuka, utdannet ved Rikkyō-universitetet, drive sin virksomhet uten at noen i Japan visste om det.
Totsuka møtte gjentatte ganger i FNs menneskerettighetskomité og hevdet at kvinnene skulle omtales som «sexslaver» fremfor «trøstekvinner», og fikk denne betegnelsen til å feste seg internasjonalt.
Japanske nyhetsmedier, Asahi og Mainichi, nå får det være slutt på dette tullet.
Hvor ellers finner man en historie der japanerne blir gjort så til latter og behandlet med slik forakt!